Du vakre, ville, hvite nord!

av
Linn Hansen

Håja og Sommarøya ytterst mot storhavet utenfor Tromsø.

Det er hverken Lyngsalpene eller Finnmarskvidda jeg sikter til i denne omgang. Det er skjærgården i Troms og Nordland, som er noe av det vakreste jeg vet om her på jorda.

 

Svigerfamilien på tur over Sandesanden i Gildeskål

Takket være mine nordnorske røtter og flere år med fast adresse i Tromsø,  og  også svigerfamilie fra Bodø/Gildeskål-området, er jeg blitt sånn høvelig bortskjemt med fjell, hav og uvanlig vakker natur på alle kanter. Ingen steder er strendene så hvite, fjellene så ville, og lufta så frisk om sommeren som her oppe. Men det skjønner man best når man ikke har vært der på en stund!

 

Forhåpentlig uten å virke for patriotisk, er nok fortsatt Sommarøya utenfor Kvaløya og Tromsø fortsatt blant mine absolutt favoritter. Her ute i havgapet finner man det som etter sigende skal være verdens nordligste skjærgård. Hundrevis av småøyer og skjær, og kritt hvite strender bringer tankene langt vekk fra 60 grader nord. Badetemperaturen e dog som den e…

Friskt er det uansett med et bad  i verdens klareste vann!

Sommarøy Arctic Hotel med røde rorbuer og kvit sand.

Området er superbra for kajakkpadling, og telting på holmene. I tillegg er  det gode muligheter for fisketurer, besøk i den lokale dyrehagen på Sommarøya, nyte den varme badestampen på hotellet, dra på hvalsafari eller utforske turmulighetene til lands. Fra de høyeste toppene ser du Kvaløya, Senja og Hekkingen. Og stupbratte Håja, som ser ut som den ble kastet ut i sjøen i ren sinne av den som skapte skjærgården. Avstanden til Tromsø er ca 50 kilometer.

Her kan dere lese er par saker  jeg hadde i Seilas og Båtliv for et par år siden om Sommarøya. Som dere ser er det ikke bare jeg som synes det er usedvanlig lekkert her ute.

Beboerne på Sommarøya og Hillesøy kan glede seg over hvite strender i hagen.

Sørfugløy i Gildeskål.

To tyske turister jeg møtte for noen år siden hadde feriert på Sommarøya flere ganger, og var klare i sin tale:

– Skjærgården, atmosfæren og naturligvis dette sommerværet her oppe er fantastisk. Vi har vært i Norge flere ganger, bant annet på Hitra. Men dette er den fineste plassen vi har sett i Norge, fastlo turistene.

 

Så var det Gildeskål. Egentlig burde jeg ikke nevne Sørfugløya og Fenrisøyene, for da kommer vel hele skokken av båtturister hit neste år og fortstyrrer idyllen. På en annen siden er dette steder med høvelig god plass. Ta for eksempel stranden på yttersia av Sørfugløya, den er to kilometer lang, kritt hvit og med utsikt til Lofotveggen på klare dager.

Zorba møter en annen vorsteher på stranden, Sørfugløy, Gildeskål.

Det er kun et par år siden de siste permanente innbyggerne flyttet fra Sørfugløy. Men den uvanlig velholdte trebegbyggelsen under fjellet avslører at samfunnet er langt fra forlatt.

– Hurtigbåten stopper på anrop og det er folk her ute hver helg hele året, forteller en mann vi møter på vei til stranden.

 

 

Gildeskål med kommunesenteret Inndyr rett ned og Sørfugløya øverst t-.v. Fenrisøya i midten.

Sørfugløy er  kjent for sine store fuglereservater med mengder av lundefugl, hvor noen svømmer og titter på oss på avstand. Det er likevel fullt mulig å gå turer på den flate gressletta sør på øya, hvor stranden og husklyngene ligger.

Det er likevel den store stranden som imponerer oss mest, for makan til hvit sand og krystalklart vann skal man lete lenge etter.

At temperaturen ikke lever opp til fargen på vannet og sanden får så være, her må det bare bades..

… så får det heller være at det ikke er fullt 20 grader i vannet…